Hopp over båndkommandoer
Hopp til hovedinnhold

Bekymret og skuffet over driftsadgang for NIS registrerte skip på Svalbard

03.02.2015
Med overskriften "driftsadgang for NIS registrerte skip på Svalbard" har Sjøfartsdirektoratet den 23. januar i år publisert en melding på sine hjemmesider hvor det fremgår at departementet har bedt direktoratet "om å forlenge fristen for ikrafttredelse av fartsområde begrensning på Svalbard fra l. juli 20 I 5 til utløpet av 20 I 5."
Sjømannsorganisasjonene i Norge er overrasket og skuffet over denne meldingen. Vi er også sterkt bekymret for den siste delen av meldingen hvor departementet varsler at Svalbard permanent kan bli unntatt fra fartsområdebegrensingen. Videre åpner meldingen opp for en rekke spørsmål, herunder med hvilken hjemmel departementet kan sette til side norsk lov.

Bakgrunn

 

12014 ønsket en norsk reder, som ikke er medlem i en rederiorganisasjon, å bruke et fartøy til frakt av passasjerer på Svalbard. Vedkommende ville registrere skipet i NIS. Han ønsket ikke å bruke norsk besetning, men ville ha asiatisk mannskap uten tariffavtale. Våre inspektører i Nord-Norge reagerte på det som var i ferd med å skje. Rederen ville på sin side ikke ha noe med forbundene å gjøre. Sjøfartsdirektoratet forela som kjent spørsmålet om registrering i NIS for Nærings- og fiskeridepartementet. Tilbakemeldingen var, ikke overraskende, at havnene på Svalbard er norske havner på lik linje med havner på fastlandet. Konsekvensen av tolkningen var at fartøyet ble nektet registrering i NIS. Deretter ble fartøyet registrert i NOR.
I juli 2014 la direktoratet ut en melding på sine hjemmesider hvor det stod: "Nærings- og fiskeridepartementet har i et brev til Sjøfartsdirektoratet varslet at NIS-skip ikke lenger kan gå med last eller passasjerer mellom havner på Svalbard eller mellom Svalbard og fastlandet. .. Tolkningen innebærer konsekvenser for rederier med NIS-registrerte fartøy som går med last eller passasjerer mellom havner på Svalbard ... fastlands-Norge ....Departementet har i samme brev bedt direktoratet informere disse rederiene om den nye tolkningen av lovverket, samt å praktisere fortolkningen lempelig inntil den er allment kjent av næringen."
Konsultasjon av partene
I meldingen fra 23. januar står det at "problemstillingen har ikke vært diskutert i fartsområdeutvalget. . . ". Dette er vi ikke enige i. Fartsområdeutvalget har kommet med anbefalinger om en delvis oppmykning for skip som leilighetsvis er i norske havner, men som i det vesentligste opererer utenfor Norge. Det er også foreslått et unntak for konstruksjonsfartøyer. Lenge før utvalget leverte sin innstilling ble det klart, var fortolkningen av Svalbards status klar. Fartsområdeutvalget var derfor innforstått med denne fortolkningen. Likevel foreslo ikke utvalget noen særlige regler på Svalbard, og ingen reiste spørsmål om det heller. Departementet var som kjent godt representert i utvalget ved å lede sekretariatet. Vi finner det derfor oppsiktsvekkende at departementet - uten å konsultere partene som satt i utvalget - kommer med en endring av fartsområdebegrensningen for Svalbard.
Det er også bekymringsfullt at departementet varsler at det kan være aktuelt å på permanent basis sette forbudet ut av kraft på Svalbard. Dette vil innebære tap av norske arbeidsplasser på Svalbard, og en svekkelse av NOR. Vi vil derfor sterkt gå imot at ordningen gjøres permanent.
Meldingens hjemmel og nærmere innhold
NIS loven § 4 oppstiller som kjent et forbud mot at skip registrert i norsk internasjonalt skipsregister fører last eller passasjerer mellom norske havner eller går i fast rute med passasjerer mellom norsk og utenlandsk havn. Det er gitt forskrifter til NIS-loven. Men foreløpig er det ikke gitt noen forskrift som har myket opp på forbudet for passasjerskip eller gitt forskrifter som har unntatt lovforbudet for visse områder av kongeriket.
Vi stiller oss derfor undrende til hva som nærmere ligger i meldingen fra 23. januar om at myndighetene har "forlenget fristen for ikrafttredelse av fartsområdebegrensning på Svalbard til utløpet av 2015". Hvilken frist og hvilken ikraft1redelse siktes til? Loven eller forskriften har ingen særskilt ikrafttredelse for Svalbard. Den trådte i kraft der I. juli 1987. Myndighetene har ikke adgang til å sette en lov delvis ut av kraft kun ved en melding på direktoratets hjemmeside. Det krever enten en lov- eller forskriftsendring.
Vi er dessuten usikre på hva som er konsekvensen av meldingen. Ordlyden i meldingen fra 23. januar reiser spørsmål ved om man også har tenkt å tillate registrering av nye skip i NIS, til tross for lovens klare forbud mot dette. Vi antar dette ikke er meningen. Det ville fremstått som uforståelig om fartøy som i fjor ble nektet registrering, skulle bli tillatt i år. I meldingen fra juli i fjor ble det fastslått at "tolkningen innebærer konsekvenser for rederier med NIS.registrerte fartøy som går med last eller passasjerer mellom havner på Svalbard ... fastlands-Norge .... Departementet har i samme brev bedt direktoratet informere disse rederiene om den nye tolkningen av lovverket, samt å praktisere fortolkningen lempelig inntil den er allment kjent av næringen." Vi oppfatter dette slik at den kun retter seg mot rederier som hadde skip registrert i NIS i juli i fjor. Vi antar dette er et lite antall skip.
Når det gjelder henvisningen til en "lempelig" praktisering av loven, så antar vi det her siktes til at skipene ikke blir slettet fra NIS. Som kjent fremgår det av NIS loven § 12 at departementet kan bestemme at et skip skal slettes i registeret dersom § 4 er overtrådt.
Språkkrav Vi vil minne departementet om at sjømannsorganisasjonene spurte Sjøfarsdirektoratet om språkkravet gjaldt på Svalbard. Dette fikk vi bekreftet. Til tross for det gikk det et fartøy i fast rute på Svalbard frem til utløpet av oktober uten at dette kravet ble håndhevet av Sjøfartsdirektoratet. Det var kjent for direktoratet at besetningen var asiatisk. Når våre inspektører var om bord måtte mannskapet endog ha tolk fra tagalok til engelsk. Enkelte av mannskapet var således verken i stand til å kommunisere med passasjerene verken på engelsk eller på norsk. Språkkravet kom som kjent etter Scandinavian Star og er en svært viktig sikkerhets barriere ved en eventuell nødssituasjon. Vi ønsker tilbakemelding på om språkkravet vil bli håndhevet i 2015 på Svalbard.
Konklusjon
 Stortinget vedtok ved lov i 1987 at det ikke var adgang til å frakte passasjerer mellom norske havner og samtidig være registrert i NIS. Stortinget har ikke endret loven. Departementet har ikke hjemmel til å sette norsk lov ut av spill på den måten som er gjort ved meldingen av 23. januar 2015. Vi ber på den bakgrunn om at meldingen trekkes tilbake og at Stortingets forbud følges.
Dersom departementet likevel ikke skulle trekke tilbake meldingen, ber vi å få bekreftet at det kun er fartøy som var registrert i NIS, på det tidspunkt Sjøfartsdirektoratet ble klar over at Svalbard var en del av kongeriket, som kan forbli registrert ut 2015.
Avslutningsvis ber vi om en bekreftelse på om språkkravet vil bli håndhevet for fartøy i NIS/NOR på Svalbard.