Hopp over båndkommandoer
Hopp til hovedinnhold

Maritim næring avhengig av den norske sjømann

En ny forskningsrapport fra Fafo viser at ansatte med erfaring fra sjøen utgjør kritisk kompetanse for landbaserte virksomheter i den norske maritime næringen. 7 av 10 mener at ansatte med praktisk erfaring fra sjø er viktige for innovasjon og nytenkning i virksomheten. Næringen frykter en kraftig svekkelse fremover fordi rammevilkårene ikke lenger er konkurransedyktige.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
 

 
NY RAPPORT: Direktør, sjøkaptein Hans Sande overrakte nærings-og handelsminister Trond Giske Fafo-rapporten ”Fra sjø til land”.

 
Politisk forståelse
Nærings- og handelsminister Trond Giske fikk overlevert den nye Fafo-rapporten under et arrangement i Maritimt Hus i Oslo 12. juni.
- Vår målsetting er å skape politisk forståelse for hvorfor det er så viktig å ha norske sjøfolk, sa direktør, sjøkaptein Hans Sande i Norsk Sjøoffisersforbund da han overrakte rapporten på vegne av Maritim Forum.
Regjeringen skal i løpet av høsten gjennomgå strategien Stø kurs fra 2007.
– Denne rapporten argumenterer godt for en stø kurs. Jeg kommer fra en fiskerfamilie og vet at man må sjekke kompasset og kursen og av og til gjøre noen justeringer, sa Giske.
– Vi satser målrettet på denne næringen. Denne rapporten støtter hovedtrekkene i vår politikk. Vi må ta vare på kunnskap, kompetanse og lang erfaring, sa Giske.
Giske bekreftet også at rapporten gir gode argumenter for å jobbe for likeverdige konkurranseforhold for skipsfartsnæringen.
- Sjøfolkene hører med i den maritime klyngen. Vi må satse der vi allerede er gode, og klyngen viser at vi er gode på nettopp det maritime i Norge. Vi vil fortsatt slåss for likeverdige konkurransevilkår, sa Giske.
 
Ungdom satser på sjøen
Hans Sande sa ved overrekkelsen at regjeringens ”Stø kurs”-strategi som ble lansert i 2006, er den mest ekspansive maritime næringspolitikk som har vært ført de siste 30 år.
- ”Stø kurs” har gitt fantastiske resultater i forhold til sysselsetting og verdiskaping innen næringen. Strategien har sikret likeverdige konkurransevilkår for norske sjøfolk og da spesielt i forhold til EUs ”State aid guide lines”, fortsatte Sande, som vektla at forutsigbarhet har gitt ungdom troen på at næringen er verdt å satse på.
- Men dessverre konstaterer vi at det som vi omtaler som ”Stø kurs” nå begynner å bli STØ(L) kurs. Innføring av tak på refusjonssordningen i 2008 kunne på det tidspunkt virke som et moderat tiltak. Nå, fire år senere, begynner dette taket å skape en konkurransevirkning som verken gagner den norske sjømannsstanden eller regjeringens mål om at Norges skal være ledende innen maritim kompetanse. Nå som Regjeringen skal foreta sin evaluering av ”Stø kurs”, håper vi på en liten kursendring slik at vi kan opprettholde forutsigbarheten og vår konkurranseevne også i tiden framover, sa Sande.
 
Unik klynge
Under arrangementet ble det også vist en film som med utgangspunkt i Ulsteinvik viser hvor viktig norske sjøfolk er for den norske maritime klyngen. Den maritime klyngen gir arbeid til om lag 100.000 nordmenn og skaper verdier for over 130 milliarder kroner årlig. Dette gjør maritim næring til Norges nest største verdiskaper, etter olje og gass.
Du finner link til så vel selve rapporten som filmen på www.maritimt-forum.no.
 
Skal Norge forbli en maritim nasjon?
 
(Artikkelen fortsetter under bildet)


FORFATTERNE: Forskerne Kaja Reegård og Jon Rogstad har skrevet den ferske Fafo-rapporten.
 
Fafoforskerne Kaja Reegård og Jon Rogstad skriver at temaet for rapporten er betydningen av sjøfolks kompetanse for den maritime klynga, og hvordan de ulike virksomhetsområdene i næringen vurderer nytten av sjøfolks praktiske erfaring. Dels har de fokusert på betydningen av sjøbasert erfaring fra ulike nivåer, dels har de sett på hvilke virksomhetsområder i den maritime klynga sjøbasert erfaring ser ut til å ha særlig betydning. Bakgrunnen for prosjektet er en stigende bekymring for at norsk maritim næring vil sakke akterut fram mot 2020, og at norske sjøfolk er en utdøende rase.
- I dette notatet retter vi blikket framover. Det overordnede spørsmålet er: Skal Norge forbli en maritim nasjon i framtiden?
Prosjektets problemstillinger er ifølge forskerne:
Hvilken type kompetanse har den maritime næringen behov for fram mot 2020?
Hvordan oppfattes verdien av sjøbasert erfaring på ulike nivåer og i forskjellige
virksomhetsområder i den maritime næringen?
Hvordan anvendes den sjøbaserte erfaringen i landbaserte virksomheter innen
den maritime næringen?
Her gir forskerne en punktvis sammenfatning av hovedfunnene:
• Syv av ti oppgir at personer med praktisk og operasjonell erfaring fra sjøen vil ha svært stor eller ganske stor betydning for å dekke behovet for arbeidskraft og kompetanse fram mot 2020.
• Syv av ti sier seg enige i følgende påstand: «Ansatte med erfaring fra sjø har en kompetanse vi er avhengig av for å drive/utvikle vår virksomhet».
• Intervjuene underbygger at praktisk erfaring fra sjø er av vesentlig betydning både for innovasjon og sysselsetting for landbaserte virksomheter. I spørreundersøkelsen rapporterer 74 prosent at de er helt eller ganske enige i at ansatte med praktisk erfaring fra sjø er viktige for innovasjon og nytenkning i virksomheten.
• Ansatte med erfaring fra sjø vurderes å være verdifulle for samtlige virksomhetsområder; rederier, verft, utstyrsprodusenter og tjenesteleverandører. Verdien synes imidlertid størst blant rederiene, der åtte av ti oppgir at slik erfaring er særlig avgjørende, mens betydningen er mindre blant utstyrsprodusenter og tjenesteleverandører.
• Praktisk erfaring i kombinasjon med teoretisk kunnskap synes å være slik de positive effektene oppstår. Dette kan dekkes dels i form av team med personer som har ulik kompetanse, dels ved at enkeltpersoner kombinerer erfaring og teoretisk skolering.
• Når det gjelder betydningen av hvilket fartsområde den ansatte har sin erfaring fra, finner vi ingen signifikante forskjeller mellom hvorvidt ansatte med erfaring fra deep sea, short sea eller offshore service er mest attraktive for virksomhetene.
• Sjøfolk som går i land spiller en sentral rolle for klyngedynamikken. Informantene beskriver dette som «at vi snakker samme språk og har felles referanseramme». Det avgjørende elementet med norske sjøfolk er at dette er en gruppe som tar seg jobb i Norge når de går i land.
• En rekke virksomheter oppgir stort behov for å rekruttere personer med erfaring fra sjø i tillegg til behov for å rekruttere ingeniører og annet personell med teknisk
kompetanse.
 
Kritisk faktor
I avslutningen skriver forskerne følgende:
Ut fra dataene og analysene i notatet er en konklusjonen at tilgang på norske sjøfolk i framtiden er en kritisk faktor for videre utvikling av den maritime næringen i Norge.
 
Notatet er ifølge forskerne basert på en kombinasjon av kvalitative og kvantitative data. Først ble det gjennomført en elektronisk spørreundersøkelse blant 316 rederier,
verft, utstyrsprodusenter og tjenesteleverandører. Deretter, for å utdype og supplere funnene fra spørreundersøkelsen ble det gjennomført 11 individuelle kvalitative intervjuer og to fokusgruppeintervjuer om betydningen og verdien av ansatte med erfaring fra sjø.
 
Ledernes kommentarer:
 
"Vår målsetting er å skape politisk forståelse for hvorfor det er så viktig å ha norske sjøfolk”.
Direktør, sjøkaptein Han Sande i Norsk Sjøoffisersforbund
 
”Vi har lenge hevdet at sjøfolk er selve kjernen i den maritime klyngen. Godt å få det bekreftet av fagfolk”.
Forbundsleder Jacqueline Smith i Norsk Sjømannsforbund
 
”Rapporten viser samfunnsnytten i å satse på norske sjøfolk. Maritim næring er en av hovedpilarene for Norges fremtid som velferdssamfunn, og den norske sjømann er helt essensiell for å kunne videreutvikle den maritime sektoren”.
Generalsekretær Hilde Gunn Avløyp i Det norske maskinistforbund