Hopp over båndkommandoer
Hopp til hovedinnhold

Stortinget vedtok krafttak for utenriksfart

28.06.2017
Regjeringens forslag om å styrke tilskuddsordningen for NIS-skip i internasjonal fart er nå vedtatt. – Veldig gledelig, sier direktør, sjøkaptein Hans Sande.

​(Artikkelen fortsetter under bildet)

1 Face finans ute web.jpg
KAMPSAK: Norsk Sjøoffisersforbund har i en årrekke kjempet for bedre konkurransevilkår for sjøfolk i langfart. Direktør, sjøkaptein Hans Sande fastslo under høringen til revidert nasjonalbudsjett at den nye tilskuddsordningen vil ha stor betydning både for norsk skipsfarts konkurranseevne og for sysselsettingen av norske sjøfolk.

Vedtaket innebærer å oppheve begrensningen for maksimalt tilskudd per sysselsatt om bord på NIS-skip i spesialiserte segmenter i «deep sea»-virksomhet fra 1. juli 2017. Endringen har til hensikt å styrke konkurransekraften til norske sjøfolk om bord på fartøy i disse segmentene og skal innrettes slik at den ikke svekker NOR-registerets konkurransekraft. Fartsområdeutvalgets anbefalinger om å styrke NIS-registeret og tilskuddsordningen for sjøfolk på skip i NIS er lagt til grunn for forslaget, som altså ble spikret gjennom revidert nasjonalbudsjett 21. juni.
 
Dette betyr at Norsk Sjøoffisersforbunds mangeårige kamp for å innføre full nettolønn uten tak i NIS «deep sea» omsider har ført fram.
 
Åpen høring
 
Hans Sande holdt 23. mai innlegg om revidert nasjonalbudsjett under Finanskomiteens åpne høring. Her brukte han mye tid på å argumentere for tilskuddsordningen Stortinget nå har vedtatt.
– Norsk Sjøoffisersforbund mener Regjeringens forslag vil ha stor betydning både for norsk skipsfarts konkurranseevne og for sysselsettingen av norske sjøfolk, understreket Sande.
 
Maritim klynge styrkes
 
Han påpekte at siden refusjonsordningen ble innført i 1993, har det aldri vært en fullverdig ordning for NIS-skip i utenriksfart i forhold til NOR.
 
– I en tid hvor offshoreflåten og tilhørende aktiviteter må innstille seg på et nytt nivå, vil den tradisjonelle utenriksflåten være utrolig viktig for omstilling, omplassering og rekruttering av norske sjøfolk, understreket Hans Sande.
 
Norge som en maritim nasjon står ovenfor store utfordringer og muligheter knyttet til digitalisering av næringen. Dette vil også berøre også skipsfarten.
 
– Styrken til den maritime klyngen i Norge har vært tilgang til erfaringsbasert kompetanse. I tillegg til å ha verdens mest avanserte offshoreflåte, er Norge i verdenstoppen i forbindelse med avanserte/tekniske operasjoner knyttet til drift og operasjon av en rekke spesialfartøy som LNG, kjemikalie, ro-ro og tank. Antall nordmenn på disse skipene er fallende grunnet mangel på rammevilkår som er likeverdige med våre europeiske kolleger.
 
Fortsatt norsk tilstedeværelse om bord i disse skipene vil være avgjørende for klyngens innovasjonskraft og hvorvidt vi vil være markedsledende i fremtiden. Sjøbasert erfaring og kompetanse er avgjørende for å styrke næringen, en næring hvor praktisk og operasjonell erfaring fra sjø er kritiske faktorer for sysselsetting og innovasjon i hele den maritime klyngen, sa Sande.
 
I dag utgjør norske sjøfolk mindre enn ti prosent av det totale antallet sjøfolk på NIS-skip og utviklingen de senere år viser en stadig nedgang.  Styrking av tilskuddsordningen for denne sektoren vil aktivt og direkte kunne bidra til at denne utviklingen snus.
 
– Fjern taket for offshore service
Hans Sade benyttet også anledningen til å kreve ytterligere tiltak for å opprettholde høyest mulig sysselsetting i offshore service.
 
– Til tross for noen lyspunkter sliter fortsatt offshore service-skip med lave rater. Taket på nettolønnsordningen bør derfor fjernes, sa Hans Sande.
 
Etter tre års pause tar Odfjell inn femten kadetter
 
Det melder nettstedet sysla.no.
 
– Kort og godt meget gledelig, sier avdelingsleder Morten Kveim. Han utfordrer samtidig andre rederier til å følge Odfjells nye «policy».
 
– Vi må så for å høste. I Odfjell vil vi gjerne ha nordmenn om bord på skipene våre, og rekrutterer fra sjøen til kontoret for å ivareta bred kompetanse på alle felt, sier mannskapskonsulent Eva Storeide, til sysla.no.
Hun bekrefter at den nye refusjonsordningen for norske sjøfolk som seiler «deep-sea» er bakenforliggende årsak til snuoperasjonen.
 
Rundt fire av 10 landansatte i rederiets operasjonelle og tekniske avdeling har seilende bakgrunn. Men det er flere år siden Odfjell tok ungdom om bord for opplæring på sjøen. Siste kadett var ferdig sommeren 2015.
Fra høsten skal fremtidige skipsoffiserer igjen få fullføre utdannelsen på Odfjell-skip.
 
– Vi er ikke helt ferdig med regnestykket, men vi begynner med rundt 15 kadetter, sier Storeide til sysla.no.
 
– De nye refusjonsordningene for norske sjøfolk gir oss et bedre handlingsrom til å tilby norske ungdommer fartstid.
 
Det er også mulighet for å få bli i rederiet etterpå.
 
– Målet er å beholde de dyktigste, og tilby dem jobb på enten fartøyene eller på land.
 
Rederiet skal rekruttere fra både fagskole og høgskole, men vil være langt mer selektive enn tidligere for å finne de riktige kandidatene.
 
Storeide er positiv til hva kadettene kan bidra med.
 
– Vi får ekstra hender – dyktige ungdommer kan bidra til å løse et bredt spekter av oppgaver om bord.
 
Mer konkurransedyktige
At regjeringen vil endre reglene for å få flere nordmenn i utenriksfart, og innføre full nettolønnsordning på spesialiserte NIS-skip, tror Odfjell-ledelsen gjør norske sjøfolk mer konkurransedyktige.
 
– En av hovedårsakene til at vi har norske sjøfolk er for å produsere kompetanse til landorganisasjonen. Vi rekrutterer fra sjøen for å få denne erfaringen inn på rederikontoret. Dette har vært en bevisst politikk i mange år. Nå ser regnerstykket med å bruke norske sjøfolk langt bedre ut enn det var i går, sa Odfjell Tankers-sjef Harald Fotland etter planene om utvidet nettolønn ble kjent.
 
I Odfjell vil de gjerne oppfordre flere rederier til å ta inn norske kadetter i utenriksfart.
 
– Vi håper selvfølgelig at flere rederier følger på. Det er fortsatt mange ungdommer igjen som ikke har fått plass, sier Eva Storeide.