Hopp over båndkommandoer
Hopp til hovedinnhold

NIS: Bra for kjøttvekta – ikke for rekruttering og kompetanseheving

07.02.2014
- I dag er NIS ikke et register som sikrer framtidig norsk kompetanse. NIS er mer et tonnasjeregister som sikrer internasjonal innflytelse og opprettholder en kompetent sjøfartsadministrasjon.

(Saken fortsetter under bildet)

Sande, Hans Haugesund face.jpg

Foto: Christine Skårberg Dahl

Direktør, sjøkaptein Hans Sande holdt foredrag på Haugesundkonferansen under tittelen Er NIS et flagg for å sikre norsk kompetanse og kvalitet? Han underbygde sitt svar med fersk statistikk.

- Det er nå omtrent 400 norske navigatørstillinger om bord på NIS-skip og det blir stadig færre. Det er verdt å merke seg at kun 65 av disse stillingene er junioroffiserer (1. og 2. styrmenn). Flagget er fortsatt til en viss grad med på å sikre sysselsetting av sjøfolk. Det er imidlertid ingen tilvekst av junioroffiserer som kan ta over som overstyrmann og kaptein i årene framover. Noen unntak finnes i forhold til bruk av junioroffiserer, men generelt er det meget dårlig rekruttering av disse til NIS. På sikt betyr dette en forvitring av norske ledelsesstillinger på NIS-skip, sier Sande.
Han viste til at senioroffiserer på NIS i all hovedsak må rekrutteres fra NOR.
- Det er et paradoks at uten et sterkt NOR-register forvitrer NIS. Det hadde kanskje vært mer legitimt å spørre: Hvordan sikre maritim kompetanse på NOR, slik at vi kan opprettholde sysselsettingen på NIS?
 
Få opplæringsplasser
Han var også betenkt over at NIS-skip hadde veldig få opplæringsstillinger.
- Om bord på 529 NIS-skip er det kun 145 opplæringsstillinger. Dermed står denne delen av flåten for et lite bidrag til norsk kompetansebygging, sa Hans Sande.
Han ser de samme utviklingstrekkene når det gjelder rekruttering i Danmark og Sverige.
- Heller ikke i disse landene tar man i tilstrekkelig grad inn juniorer nok til å opprettholde en bærekraftig stamme av toppoffiserer i internasjonal shipping, sier Sande.
 
Justering av refusjonsordningene
I denne forbindelse kom han inn på utvalget som skal nedsettes for å legge fram forslag til en konkurransedyktig nettolønnsordning i både NIS og NOR. Utvalget skal etter sigende dessuten vurdere områdebegrensningene som nå gjelder i NIS.
- En viktig forutsetning for utvalgets innstilling til ordning er at den nettopp skal sikre norsk framtidig maritim kompetanse, inkludert offiserer, motormenn, matroser og opplæringsstillinger. Vi fastholder at dersom politikerne forholder seg til nevnte forutsetning - og til hvilke virkemidler som må til for å sikre konkurranseevnen til NIS og NOR - så kommer man ikke unna en justering av refusjonsordningen for NIS i utenriksfart. Likeledes må nettolønnsordningen på NOR lages mer robust, blant annet ved at taket på refusjonsordning justeres i takt med lønnsutviklingen i næringen.
 
Kjøttvekta gjelder
Sande delte for øvrig myndighetenes bekymring når det gjelder nedgangen i antall skip registrert i NIS fordi innflytelsen i internasjonale organisasjoner og fora i stor grad baserer seg på hvert enkelt lands bruttoregistertonn.
- Hvis man skal øke bruttotonnasjen må man gå etter de tradisjonelle utenriksrederiene som for eksempel Bergensen, Wilhelmsen og Odfjell. De har store skip som monner på kjøttvekta. Det må flere titalls fraktefartøy/offshorefartøy til å matche vekta til et av disse skipene, understreket Hans Sande.
Han la til at det seiler over 1000 norskeide skip under fremmed flagg.
- Brorparten av disse kunne vært i NIS. Sjøfartsdirektoratet har nå åpnet for gratis innflagging til NIS. Det betyr at det ikke er andre hinder enn mangel på vilje fra næringen. Ser man på statistikken fra 2007 og fram til i dag er det de utenlandske eierne som forlater NIS. Hva er årsaken til at det forlater «vertslandet» Norge? Direktoratet nå har satt i gang et eget prosjekt som skal finne ut hva som må til å bli et mer attraktivt register. Vi forventer at direktoratet opprettholder kvaliteten på det som flagges inn og man ikke blindt ser på mengden av flagg, men innholdet, avslutter Hans Sande.