Hopp over båndkommandoer
Hopp til hovedinnhold

Plusser og minuser i ny maritim strategi

04.06.2015
Sjømannsorganisasjonene i Norge er skuffet over at regjeringen ikke søker kunnskap og fakta om norske lønns- og arbeidsvilkår i norske farvann, men finner også en rekke positive elementer i den nye maritime strategien.
 - Vi forventet at regjeringen ville styrke sysselsettingen av norske sjøfolk i deep sea-segmentet i NIS. Regjeringen fjerner riktignok kravet til minimumsbemanning og innfører refusjon fra første sjømann i NIS-registeret, noe som er positivt. Dessverre beholder de en alt for lav sats og går derfor glipp av en gylden mulighet. Her er NIS-utvalgets mandat om å sikre sysselsetting for sjøfolk i NIS, rett og slett ikke fulgt opp i regjeringens strategi, sier lederne Hege-Merethe Bengtsson (Det norske maskinistforbund), Johnny Hansen (Norsk Sjømannsforbund) og Hans Sande (Norsk Sjøoffisersforbund)
Norske redere har 500 skip under NIS-flagg og 1000 skip på utenlandsk flagg. Antall nordmenn er til sammen rundt 1500, hvorav 800 i NIS. Et tall som før øvrig har vært synkende over lang tid.
 
malandsande.JPG
DISKUSJON: Sjøkaptein, direktør Hans Sande savner blant annet at Næringsminister Monica Mæland følger opp NIS-utvalget, men finner mange lyspunkter i den maritime strategien.
 
- Her ligger det et stort potensiale i forhold til sysselsetting av norske sjøfolk. I en tid hvor offshore sliter bør det i langt større grad stimuleres til å styrke de øvrige segmentene, sier de tre lederne. Kjemikalie, tank, bulk, container er tradisjonelt viktige områder for norsk skipsfart og norske sjøfolk. NIS-utvalget pekte på at det haster med å etablere en robust refusjonsordning minst på nivå med nettolønnsordningen og at antall norske sjøfolk i NIS allerede befinner seg på et kritisk nivå. Denne utfordringen har dessverre ikke regjeringen møtt i strategien.
 
Samfunnskontrakt
De tre lederne er klare på at rederiene har et stort ansvar i forbindelse med å opprettholde og styrke sysselsettingen av norske sjøfolk på NIS.
- Regjeringen har lagt til rette for at norske redere skal drive fra Norge. Regjeringen har gitt rederiene lettelser i formueskatten, opprettholdt den gunstige rederibeskatningen, øket tilbakeføring av refundert skatt generert av beskatning av sjøfolka med 100 millioner. Samfunnskontrakt innebærer en klar forventning til rederiene om at disse tiltakene skal gi ringvirkninger i form av verdiskapning og arbeidsplasser.
Hvorfor skulle ellers regjeringen og skattebetalerne gå med på å opprettholde disse gunstige skatteordningene?
Det er vel og bra at regjeringen har ambisjoner om å få flere skip under NIS-flagg, men Norge er ingen stor sjøfartsnasjon uten norske sjøfolk, fastslår de tre lederne.
- Et NIS uten norske sjøfolk er for oss like interessant som et hvilket som helst annet bekvemmelighetsflagg, fastslår Bengtsson, Hansen og Sande.
 
«Regnskapet»
Sjømannsorganisasjonene finner også en rekke positive sider i strategien, særlig når det gjelder styrking av de økonomiske refusjonsordningene.
Taket på refusjonsordningen for sjøfolk (den såkalte nettolønnen) fjernes både for fraktefarten og for Hurtigruta, samt for utenriksferger i NOR. Dessuten utvides nettolønnsordningen til å gjelde hele besetningen i utenriksfergene under NOR-flagg.
- Dette er udelt positivt, særlig fordi nettolønnsordningen nå også skal lovfestes. Verre er det at det åpnes for NIS-registrering for utenriksferge med ruter til havner utenfor Norden
En avgrenset åpning i NIS-fartsområde for konstruksjonsskip på norsk sokkel er også positivt. Her ligger det en klar føring på at det skal være minst 24 nordmenn om bord (2 x12) og det er dessuten en forutsetning at de norske blir med skipet over til utenlandsk sektor. Dette kan skape nye arbeidsplasser.
 
Vekstområde
Sjømannsorganisasjonen ser for så vidt positivt på at seilskuter over 498 bruttotonn innlemmes i refusjonsordningen, men synes regjeringen begynner i feil ende.
- Hvis målet er å sikre opplæringsplasser, som er særdeles viktig i disse tider, er det merkelig at man ikke har sørget for nettolønn på skoleskipene «Gann» og «Sjøkurs», sier Bengtsson, Hansen og Sande.
De er også meget kritisk til at skip registrert i NIS skal kunne føre last og passasjerer mellom havner på Svalbard og mellom Svalbard og fastlandet.
- Nordområdene kommer til å bli veldig viktig i årene framover, her ligger det et stort potensial mht. norske arbeidsplasser til sjøs. Det er meget uheldig dersom veksten i arktiske strøk og utnyttelsene av ressursene der ikke skal gjøres ved bruk norske sjøfolk, sier de tre lederne.
 
 
Forsidebilde: JH Gardar, Maritim Logg